(PressFire.no): Et forslag om å regulere lootbokser og andre pengespill-lignende funksjoner i dataspill sendes nå ut på høring.

Blir de mest omfattende forslagene vedtatt, kan betalte forundringspakker, kortpakker og tilfeldige belønninger bli forbudt å tilby norske spillere – selv når gjenstandene du vinner bare kan brukes inne i selve spillet.

Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som har utredet saken på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Forbrukertilsynet, Medietilsynet og Norsk filminstitutt (NFI).

Bakgrunnen er to anmodningsvedtak fra Stortinget, der regjeringen ble bedt om å vurdere et forbud mot lootbokser, samt regulering av virtuell valuta og «skins gambling».

I utredningen legges det fram tre alternative modeller for lovendring. Både Lotteritilsynet og de tre samarbeidende etatene er samstemte i at Norge bør gå hardt til verks.

– Deltagerne i utredningen ønsker å beskytte alle bedre mot pengespill-lignende mekanismer i dataspill, men det er særlig viktig å sikre at barn og unge ikke utsettes for det uavhengig av hvor og hvordan det blir tilbudt, slås det fast i rapporten.

Tilsynene trekker også frem at reguleringen handler om å ta vare på spillene som kultur og sosial arena:

– Når det gjelder dataspill er det også et poeng å fjerne pengespillene for å bevare spillegleden og det sosiale aspektet for barn og unge i spillene.

I dag er det ikke nok at en lootboks koster ekte penger og gir et tilfeldig utfall for at den skal rammes av pengespilloven. Loven krever i dag at gevinsten må ha en «økonomisk verdi».

Det betyr at dersom et virtuelt fotballkort eller et kosmetisk skin ikke offisielt kan selges videre eller veksles inn i ekte penger utenfor spillet, regnes det juridisk ikke som pengespill i Norge.

Det er dette smutthullet tilsynene nå vil tette.

De to mest aktuelle modellene fjerner kravet om at premien må ha en økonomisk verdi utenfor spillet. Den ene modellen lager en egen særregel spesifikt for dataspillmekanismer, mens den andre gjør en generell endring i pengespilloven som gjelder all teknologi.

Den tredje modellen – som beholder kravet om økonomisk verdi, men inkluderer gjenstander som kan omsettes internt – blir frarådet av tilsynene fordi den vil la for mange mekanismer slippe unna.

Dersom slike mekanismer defineres som pengespill, utløser det i praksis et totalt forbud. Norsk lov åpner nemlig ikke for å gi lisens eller tillatelse til slike mekanismer i dataspill.

Bruker tusenvis av kroner

Bakgrunnen for hastverket er ferske tall fra Ungdomsundersøkelsen om penge- og dataspillproblemer i Norge 2025, utført av Spillforsk for Lotteritilsynet.

Undersøkelsen viser at:

• 27,7 prosent av ungdom mellom 12 og 17 år hadde kjøpt lootbokser det siste året.
• Blant de som kjøper lootbokser, var det gjennomsnittlige månedlige forbruket 418 kroner – noe som tilsvarer om lag 5 000 kroner i året.
• Blant ungdom som oppga at de både hadde løyet og brukt for mye penger på lootbokser, rapporterte hele 57,9 prosent symptomer på pengespillproblemer.
• 15,5 prosent av elever i videregående skole oppga at de hadde deltatt i «skinbetting».

Rapporten understreker at forskningen ikke kan slå vitenskapelig fast en direkte årsakssammenheng – det kan tenkes at personer som allerede har en tendens til risikoadferd også oftere kjøper lootbokser.

Likevel mener tilsynene at sammenhengen er så konsistent og urovekkende at tiltak er nødvendig.

Forbrukertilsynet går i utredningen svært langt i sin vurdering av praksisen:

– Fordi lootbokser spiller på mekanismer som barn er særlig sårbare mot, mener Forbrukertilsynet at betalbare lootbokser alltid er urimelig å benytte i spill som kan spilles av barn, heter det i rapporten, der de konkluderer med at kun et forbud vil ha tilstrekkelig effekt.

Har allerede advart Roblox og Steam

Dersom regelendringene blir vedtatt, vil Lotteritilsynet bruke sine etablerte håndhevingsverktøy for å slå ned på brudd – de samme som brukes til å stanse ulovlige kasino-nettsider og lignende.

Dette inkluderer pålegg om retting og stans, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og DNS-blokkering av nettsider.

I tillegg vil all markedsføring av slike mekanismer bli forbudt – noe som også vil ramme norske influensere, streamere og innholdsskapere på plattformer som YouTube og Twitch som åpner pakker («unboxing») eller reklamerer for gamblingsider.

Lotteritilsynet sier de allerede har trappet opp innsatsen mot tredjeparts gambling knyttet til spill. I 2025 og 2026 har tilsynet vedtatt DNS-blokkering av over 200 nettsider, hvorav 30 tilbød skinbetting via Steam, samt nettsteder som brukte «Robux» fra plattformen Roblox som innsats.

Lotteritilsynet sendte i 2026 også et formelt varselbrev direkte til Roblox:

– Pengespill har 18 års grense i Norge og det er ulovlig å tilby skinsbetting og Robuxbetting i Norge. Lotteritilsynet ser derfor veldig alvorlig på at det tilbys pengespill via en spillplattform som Roblox, en av de aller største spillplattformene for barn og unge i Norge, skrev tilsynet i brevet.

Kan føre til «norske versjoner» av storspill

Et forbud vil ikke bety at hele spill må forbys eller fjernes fra butikkhyllene. Det er mekanismen i seg selv som forbys. Gratis belønninger som du låser opp gjennom vanlig spilling, eller kjøp i spillbutikker der du ser nøyaktig hva du betaler for på forhånd, rammes ikke.

Utredningsdokumentet peker til erfaringer fra andre land, som Belgia.

I spill som «EA Sports FC» (tidligere FIFA) har utgiver Electronic Arts tidligere fjernet muligheten til å kjøpe spillvaluta med ekte penger i land med forbud, slik at spillere kun kan åpne pakker de tjener opp ved å spille.

I «Counter-Strike 2» har Valve i enkelte markeder innført løsninger som lar spillere se hva som ligger i kassen før de betaler for å åpne den.

Det skal derimot nevnes at Belgia ikke har fulgt opp sitt eget regelverk godt: I en gjennomgang gjort av Leon Y. Xiao i 2023 kom det fram at av de 100 mest innbringende mobilspillene i 2022 i landet, tilbød fortsatt 82 prosent betalte lootbokser.

Norsk Filminstitutt (NFI) peker også på en bakside i utredningen: Spillerne kan risikere en mer oppstykket opplevelse.

– Som et resultat av reguleringen opplever spillerne mer fragmenterte spillversjoner, og får da ikke de samme mulighetene som spillere i andre land, påpeker NFI, men legger til at store deler av spillmarkedet ikke vil bli berørt ettersom flertallet av spill ikke baserer seg på slike inntektsmodeller.

Høringsrunden skal nå hente inn innspill fra spillbransjen, brukerorganisasjoner og andre berørte parter, før regjeringen legger frem en endelig sak for Stortinget – etter planen i løpet av 2027.