Ja steike Deadly Premonition passer PERFEKT til denne tråden.

Hva er et spill som bevisst motstrider seg å være masseappellerende, som gjør seg vanskelig, som dedikerer seg til å være ubehagelig eller tornete, men som du personlig elsker eller setter pris på?

De skal ha litt av skylden for å starte det, men Sony må ta litt ansvar også!

Et par nominerte: Columns fra Sega. Papers Please?

Nintendo er "best" på alle måter, men 90-tallets Sega har likevel hjertet mitt i større grad enn Nintendo har det. Selv om spillene ikke er like hotte! Det er bare noe med den fandenivoldske attituden og alt det eksperimentelle de gjorde, spesielt mot slutten av 90-tallet, som er veldig forførende.