(PressFire.no): Vi slo av et par timer med «Shiftlings» fra de Tønsberg-baserte spillutviklerne Rock Pocket Games.
Spillet, som har sitt spede utgangspunkt i Norsk Filminstitutts «NM i Gameplay» anno 2013, har virkelig blitt en storvokst baby på relativt kort tid.
For det var allerede i startgropa at folket med pengesekkene så potensialet i konseptet.
Rock Pocket Games stakk av med seieren i konkurransen, og vant 100 000 kroner samt annonseplass hos spill.no.
Grunnpillarene i spillet ble bygget i løpet av en fem dager lang «Game Jam», hvor konkurransens tema var «size matters».
Garantert blodslit for utviklernes fysiske og psykiske helse, men de kan nok si seg fornøyde med at de tok utfordringen nå. For i mars slippes spillet på PlayStation 4, Xbox One og PC, med ingen ringere enn de svært så kredible veteranene Sierra (!) som utgivere.
Hvis ikke det er enhver spillutviklers våte drøm, så vet ikke jeg.
Mer om historien her.
Det sjangermessige utgangspunktet i «Shiftlings» er kjent og kjært. Det dreier seg om en plattformer kraftig krydret med fysikkbaserte puzzle-elementer. En kan skimte inspirasjon fra både «Little Big Planet» og «Bastion», med en hovedvekt på hjernetrimmen i sistnevnte.
Spillet skal telle totalt femti brett, fordelt utover forskjellige planeter, hver med sitt unike tema.
Etterhvert introduseres nye funksjoner og mekanismer, som gravitetsstråler og utskytningskanoner, som på hvert sitt vis skaper nye taktiske utfordringer.
Heldigvis har «Shiftlings» forholdsvis intuitive kontroller, for etterhvert må man ha tungen plantet strengt rett i munnen for å ikke tabbe seg ut. Jeg vil tro at «Shiftlings» kan appellere også til et yngre publikum, men dette kan gi utslag i tidlig grått hår.
Dette er presisjonsgaming, i positiv forstand.
Våre «helter», Purple Plop og Green Goop, er vaktmestere for WePlanet. Selv tror de at de sendes ut til nye planeter for å bedrive daglig vedlikehold, lykkelig (?) uvitende om at de faktisk er hovedpersonene i galaksens mest populære realityshow.
Programlederen Zookod Neutrino henvender seg stadig til spilleren, med lakoniske kommentarer til prøvelsene som Plop og Goop må gjennom.
For det er virkelig grusomme forhold Zookod og TV-kanalen sender sine vaktmestere ut i. Alt for de gode seertallene, liksom. Denne metavirkeligheten gir «Shiftlings» en ekstra satirisk dybde.
Symbiotiske vaktmestere Plop og Goop deler ikke bare bare bånd som nære kolleger. Nei, de er faktisk fysisk knyttet til hverandre, til enhver tid, via en ledning mellom romdraktene deres.
Min første tanke var «navlestreng». Det var nok ikke intensjonen, men artig lell.
Denne ledningen er «Shiftlings»’ hemmelige våpen, da den utgjør hovedpoenget i hvordan våre vaktmestere må løse sine oppgaver. Plop og Goop kan nemlig aldri ha lik størrelse. En må alltid være liten, en må alltid være tjukk.
Med et lite trykk på «Y» (på demo-joypad’en) skifter de størrelse. Astronautdrakten blåses opp. Jeg vet ikke hva de gjør seg i mellom, skyter tarmgass frem og tilbake? Denne spontane endringen i form forandrer deres taktiske egenskaper. Tjukkasen er ikke spesielt førlig, men han er sterk og kan trekke motparten med seg. Dessuten har han konsistens som en trampoline.
Småtten kan da sprette opp på ham, og nå områder som ellers ville vært for høyt oppe. Småtten har bedre spenst og kan smyge seg gjennom trange glipper.
Han kan dessuten trekke i spaker og lignende finmekanikk.
«Shiftlings» kan spilles alene, en skal da kunne veksle lett mellom figurene, uten at vi sjekket dette i testen av spillet. Rock Pocket Games mente at dette var den «enkleste» fremgangsmåten.
Vi kjørte heller hardt ut mot å teste i samarbeidsspilling. To hjerner fungerer ikke alltid like godt som én, fikk vi erfare. Samarbeidsevnene fikk virkelig bryne seg idet vi trakk hverandre utfor stup, inn i elektriske gjerder, mellom knusende vippeplattformer, under hammernevene til en illsint svevende robotgorilla, og så videre. Likevel fikk det hele en forbløffende god flyt da vi etterhvert presterte å samkjøre teknikkene.
Her gjaldt det å hele tiden ha fullt fokus på medspillerens bevegelser. Alle bråkjekke egosentriske trekk endte bare i en stygg død, påfulgt av en syrlig kommentar fra den kyniske programlederen.
Vel, det er opplagt at det spilltekniske imponerer i «Shiftlings». Men det er ikke det eneste. Det er en herlig visuell stil på gang her. Karakterdesign kan minne om en krysning mellom Pixars fargerike Buzz Lightyear-univers og «Oddworld»-serien.
Romvesenene er rynkete og skrøpelige skapninger, kledd opp i retro-romantisk sci/fi-mote. Og som stor fan av «Oddworld: Stranger’s Wrath», ble jeg ekstra blid.
Spillutviklerne hintet lurt om mang en nerdete popreferanse spredd utover spillet. Som et eksempel ble vi vist en forblåst isplanet, med åpenbare hyllester til Lovecraft og Hoth.
Versjonen vi testet hadde engelsk tale, og det var ikke så rent lite dialog som ble pepret ut av den frenetiske programlederen Zookod Neutrino – «your host with the most». Heldigvis satt vitsene tett, og var levert med en viss rutine.
Så hvem har stemmen? Ingen ringere enn Telltale-traver Chuck Kourouklis, Hershel i «The Walking Dead: The Game - Season One».
«The Walking Dead»-makker Melissa «Clementine» Hutchison gjør den andre fortellerstemmen, «The Voice», som geleider de to fåmælte vaktmesterne gjennom spillet.
Versjonen av «Shiftlings» som vi spilte var temmelig blankpolert. Spillet slippes i mars og det meste så ut til å være på plass. Ingen primitiv tech-demo, akkurat.
Det var et par instanser hvor ting hikket, dog. Det dreide seg da om spaker som skulle trigge sveveplattformer. En og annen spake hadde på mystisk vis forduftet, noe som gjorde at man måtte ta en langtekkelig omvei rundt hele brettet for å komme tilbake til start, eventuelt bare avlive våre vaktmestere på mest mulig humant vis.
Rock Pocket Games kunne nok også utvist mer raushet rundt utplassering av checkpoints i brettene. Utviklerne satt uansett iherdig og noterte seg de få tilfellene der vi møtte på noe som kunne minne om bugs.
Alt tyder på at det ferdige produktet blir feiende flott, altså.
NB! Spillet lanseres til pc (3. mars), Xbox One (4. mars) og PlayStation 4 (11. mars).
